mandag, snart hjemreise

Jeg har begynt å tenke pakking. Seks uker nærmer seg en slutt. Kofferten blir lettere nå enn da jeg kom, men hodet og hjertet dessto fullere.

Hør, folkens; hvis noen av dere vil at jeg skal komme til en arbeidsplass eller forening eller noe og fortelle og vise bilder, så gjør jeg det mer enn gjerne!!

I dag skal jeg siste turen opp i flyktningeleiren. Jeg skal se om jeg får tatt flere bilder, men jeg liker dårlig å gå for tett innpå folks enemerker.

Gårsdagen tilbragte jeg hos familien Hillou. De har en lang og svært spesiell historie, den får jeg ta når jeg kommer hjem. Hvis jeg får det til, skal jeg legge ved et par bilder fra den hulen hvor far i huset hadde de første 12 årene av oppveksten sin..

Like oppe i gata her er det to småbedrifter som lager gjenstander av oliventre. Jeg synes ikke alt er like pent, men lurer på å kjøpe med meg en Maria-med-Jesusbarnet. Den er definitivt original!

Først må jeg dusje. Badet er det eneste jeg ikke kan fordra her. Det er iskaldt, og dusjen bare sildrer og er umulig å regulere.

Jeg savner nok gode fiskemiddager også...., jo, det blir godt å komme hjem, men først og fremst til alle jeg er glad i.

Ønsk meg lykke til på flyplassen på onsdag, og så sees vi snart.

den hellige stad

I dag skal jeg begynne med et Bibelsitat, så vet dere det.
" Johannes Åpenbaring 21.kap.2.vers: Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned av himmelen fra Gud......". Videre står det om hvor vakker denne byen er, og hvor godt det er å være der.

I kveld reiste jeg fra Ramallah ned hit til Beit Sahour. Det var klarvær og fint. Vegen vi må kjøre, er svært svingete,svært bratt og uten lys.
Like til høyre for oss strålte alle lysene fra Jerusalem, lyste opp himmelen.... Noen steder går muren like ved vegen, noen steder litt lenger unna.
Den hellige stad, så nær- og likevel så uendelig fjern for de fleste palestinere.
DET FINNES IKKE SKAPTE MENING MED SLIK APARTHEID.
Det som også kjennes trist for meg personlig, er at det finnes såpass mange kristne som rettferdiggjør dette skillet.Til og med folk som har vært her.Ubegripelig.
Dette var dagens hjertesukk.

dagene går

Tirsdag morgen, og sola skinner. I kveld reiser Kjetill hjem, og så er det bare 8 dager til jeg også må vende nesa nordover.
Vi har hatt noen "selskapelige" dager. Det er så mange og så mangt han skulle rekke på noen få dager.
På søndag var vi i gudstjeneste i den romersk-katolske kirken her i Beit Sahour, og så var det kaffe på kirkebakken etterpå. Det er faktisk flere kirker enn moskeer her, men majoriteten av innbyggerne er muslimer.
Etterpå var vi i familieselskap hos vertskapet mitt, vertinnen Murina hadde laget noe som heter Shish barak,- aldeles nydelig!
På kvelden var det mer " fest"oppe hos familien Hillou i Betlehem. Masse mat, masse folk, masse vennlighet.
Dere som kjenner meg, vet at jeg aldri har puttet kristne, muslimer og jøder i hver sine adskilte skott.Her nede ville det også vært umulig, det er jo slett ikke alltid jeg vet hva eller hvordan folk tror eller ikke tror! Jeg leste riktignok i Hamar Dagblad at Lars Alhaug kalte meg for jødehater, men det får nå stå for hans regning.

I går gjorde Martha ferdig sin andre arabisk-eksamen(!), så det måtte vi også markere sammen med venner.
I går var vi også oppe i Deheisha og fikk med oss to store bæreposer fulle av vakre broderier, og på mandag får jeg mer! dere kan glede dere..

Ja, dette ble bare litt smått og godt.
Jeg skriver mer en annen dag.

bilder

NB!!! For de av dere som ikke er superbrukere av blogg enda; hvis dere dobbeltklikker på bildene, kommer de i full størrelse.

smått og godt

Hei igjen.

Ja, så er jeg ikke lenger " enslig kvinne" i Beit Sahour!

Kjetill kom i forgårs, og det har vært fint at han også kan ta del i mitt Palestina. I går rusla vi rundt, og han fikk hilst på en del folk jeg kjenner. I går kveld spiste vi middag og var lenge hos gode venner oppe i Betlehem.

I dag har vi vært en tur nede på YMCA og truffet kjentsfolk, og så har vi vært på ny vennemiddag(!) og fikk en perfekt maklobe, - en rett som jeg tror må være nærmest nasjonalrett. Den består ( selvfølgelig) av ris, grønnsaker og litt kylling den også, men er laget på en særlig god måte.

Vertinnen i dag heter Nisreen, hun er lærer/bibliotekar og aleneforsørger for to herlige unger. Jeg har kjent henne siden i vinter, men vi fant ut først i dag at vi begge er facebookere, så nå kan vi snakke sammen på nett heretter.

I morgen går turen opp til Ramallah, Martha og Liam, og så reiser vi etter planen opp til Nablus og Jenin på lørdag.

Bildet jeg legger ved i dag, er fra inngangen til checkpunktet i Betlehem, fornedrelsens korridor. Her står palestinere timesvis i kø hver morgen ( fra 3-4 tida om natta) for etterhvert å komme seg gjennom all verdens kontroller i rommene innenfor, for deretter å ta bussen til jobben i Jerusalem. Dette gjelder vel og merke de som har tillatelse til å passere i det hele tatt! Jeg har gått denne runden sjøl noen ganger, og hver gang kjenner jeg en diger stein i magan. Men,- jeg med mitt røde pass slipper både å vise arbeidstillatelse, ID, ta håndavtrykk i en j..... maskin og bli scanna.Jeg får bare scanna det jeg har med meg, og får et nikk og grønt lys av den unge og bevepnede soldaten som bestemmer det hele.

APARTHEID!!!!!

fredelig søndag

Hjemme i Norge er søndag= søndag. Her i denne delen av verden, har de tre religionene sine egne varianter.

-For muslimene begynner helga torsdag ettermiddag, og fredag er helligdag.

-For de kristne begynner helga fredag kveld/ event. lørdag,- og søndag er helligdag.

-For jødene begynner helga ved solnedgang på fredag, og varer til solnedgang på lørdag. Lørdag er altså helligdag.

Dette innebærer at en for å være sikker på at ting og tang er åpne, så må en bruke de 4 første dagene i uka. Nå er det riktignok ingen jøder akkurat her, men hvis en har tenkt seg til vest- Jerusalem, velger en ikke en lørdag.

Skal en til Nablus, som er muslimsk og ikke et turistområde, er fredag en dum dag.

Her i Beit Sahour og i Betlehem er det umulig å vite: muslimer holder stengt og kristne oppe eller vice versa. Oppe i Betlehem er det stort sett åpent i butikkene, der håper en alltid på at en turist skal dukke opp.

Jeg pleier å ta en minibuss (den kalles service), når jeg skal opp til Betlehem.Da går jeg ned i vegen her og venter på at det kommer en gul sevice. Holdeplasser finnes ikke, det er bare å rekke ut handa. Det koster 4 shekel, og den tar meg til buss-stasjonen i Betlehem på 10 min. Da har jeg 3-4 minutters rusletur opp til Fødselskirken.

På buss-stasjonen er det alltid et yrende liv, servicene står tett i tett og hulter i bulter. Hvis jeg skal opp til Martha og Liam, trenger jeg bare å si " Ramallah", og så blir jeg geleidet til en dertil egnet service. Den kjører når den er full, dvs. når den har 7 passasjerer. Enkelt og greit ( hvis det ikke er for mange som venter).

Marta og Liam feiret Halloween i går her i Beit Sahour. De dro hjem etter frokost i dag.

Kjetill har kommet seg til Damaskus, og skal treffe en felles kjent der.

Jeg skal dra og se om jeg finner en venninne hjemme. Foreløpig gjør jeg ingen ting bortsett fra å laste ned en lydbok, skrive blogg og lakke negler.

Jeg skal forsøke å laste ned et bilde eller to, det ene fra " huset mitt", det andre viser at det fortsatt er hyrder på marken

bilder

Disse tre bildene tok jeg i Deheisha i vinter. Alt er ikke SÅ ille, og som dere ser, ungene tror på seier!

Ellers så har jeg to ganger nå skrevet om de økonomiske forholdene i Deheisha, men begge gangene har internett falt ut ...Jeg tar det som et tegn på at jeg skal droppe å utbrodere om den håpløse økonomien.

Jeg skal prøve ( på nytt) å si noe om utrygghet.

Flere ganger i uka kommer israelske soldater inn i leiren, helst om natta, og "tar ut" folk, som det heter. Det finnes en israelsk lovparagraf som de kaller " administrativt vedtak". Den sier at folk kan puttes i fengsel i inntil 6 mnd. uten at de er siktet for noe spesielt, og uten rettsak. Det holder at soldatene mener det er mistanke om ett eller annet.

Dette skaper selvfølgelig en masse utrygghet.

Ja, jeg beveger meg vel blant potensielle terrorister hver dag, men det kjennes svært bekvemt. Min gode venn Nadji har sittet inne 16 ganger.

Nå skal jeg gi meg for i dag. Skal lage ferdig lammestuinga som Martha og Liam skal få når de kommer. Kjetill har ankommet Beirut nå, men det blir i lengste laget for han å feire bursdagen sin sammen med oss.